Rehabilitation International Norway

  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size
  • leftlayout
  • rightlayout
Rehabilitation International Norway
No images

Helse- og sosiallovgivning

iStock_000001617777SmallHabilitering og rehabilitering har relevans til mange av helselovene. Under vil du finne en kort beskrivelse av de enkelte lover og tilhørende forskrifter. Dersom du vil ha detaljert kunnskap om de enkelte lover eller forskrifter, kan du klikke på de aktuelle linker.

 

 



Tidligere Kommunehelsetjenestelov, Sosialtjenestelov og Kap. 4 A. inngår i den nye Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trådte i kraft 1. januar 2012.

Gjennom kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester skal den sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer også habilitering og rehabilitering, helsestasjon- og skolehelsetjenester.

Kommunens ansvar innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.

Ønsker du å søke på tema i lovverket, kan du se nærmere på kapitlene:

Kapittel 3. Kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester
Kapittel 4. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet
Kapittel 5. Særlige plikter og oppgaver
Kapittel 6. Samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak mv.
Kapittel 7. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Kap. 4A Rettssikkerhet
Bestemmelsene som trådte i kraft 1. januar 2004 hadde som formål å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, samt forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skulle tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdig eller krenkende måte.

Publikasjon om Kap. 4A Rettssikkerhet kan lastes ned på Helsedirektoratets nettsider.

Kapittel 10. Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige
Kapittel 11. Finansiering og egenbetaling

Sentrale forskrifter til loven finner du også under Lovdatas nettside. Blant flere forskrifter nevnes forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, forskrift om fastlegeordningen i kommunene, forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien), forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, og forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon.

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven)
Lov om spesialisthelsetjenesten ble endret 1. januar 2012 og gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private. Spesialisthelsetjenesten skal dekke behovet for tjenester som er av en slik karakter at det ikke er hensiktsmessig eller mulig at disse dekkes av primærhelsetjenesten. Lovens formål er å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, et likeverdig tjenestetilbud, at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Blant sentrale forskrifter til spesialisthelseloven er:

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven)
Formålet med lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.

Bestemmelsene i loven gjelder for undersøkelse og behandling i det psykiske helsevernet, samt for forutgående undersøkelse med sikte på etablering av tvungent psykisk helsevern. Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever.

Les også forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (Psykisk helsevernforskriften).

Loven om folketrygd
Folketrygdloven ble endret i oktober 2012. Lovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Dessuten hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.

Kapittel 5 Stønad ved helsetjenester
Formålet med stønaden etter dette kapitlet er å gi hel eller delvis kompensasjon for medlemmers nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd.

I kapitlet vektlegges blant annet spørsmål om dekning av utgifter til undersøkelse og behandling, legemidler, dekning av utgifter til viktige legemidler som også brukes i sykehus, fastlønnstilskott, stønad til helsetjenester i utlandet, stønad ved yrkesskade og ved sykdom som har oppstått i tidsrom uten stønadsrett.

Sentrale forskrifter til Folketrygdloven finner du her.

Forvaltningsansvaret for stønad til dekning av utgifter til helsetjenester (helserefusjoner) ble i 2009 overført fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) til Helsedirektoratet. NAV Helsetjenesteforvaltning skiftet navn til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), og er organisert som en ytre etat under Helsedirektoratet.

Helserefusjonsområdet omfatter blant annet refusjon for legemidler og utgifter til behandling og undersøkelse. I tillegg kommer administrasjon av fastlegeordningen på vegne av kommunene, frikort for enkeltpersoner, formidling av behandlingsplass ved fristbrudd og refusjon for behandling i utlandet.
Klikk her for å komme til HELFO sine hjemmesider.

Lov om helsepersonell m.v
Lov om helsepersonell m.v formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.

Lov om helsepersonell regulerer yrkesutøvel­sen til autorisert helsepersonell. Likeså gjelder denne loven for alt annet personell i helsetjenesten og apotek som yter helsehjelp, og for elever og studenter i den grad de yter det.

Sentrale forskrifter til lov om helsepersonell m.v finner du her.

Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven)
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Forbyggende helsearbeid er et av Helsedirektoratets satsingsfelt.
Klikk her for lovpublikasjonen med kommentarer og for linken til lovens sentrale forskrifter.