Arbeidslivet er en av de mest sentrale inngangsportene til fellesskap og deltagelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltagelse. Mange opplever også at arbeidsplassen gjennom meningsfylt aktivitet bidrar til økt livskvalitet (Kilde: St.meld. 40 2002-03, s 40).
Det å ha et arbeid og å delta i en verdsatt aktivitet er sentralt for de fleste voksne mennesker, nettopp fordi arbeidslivet oppfyller så mange verdier i det sosiale liv. Arbeid og aktivitet gir mening og tilhørighet i hverdagen, og gir mulighet til å være kreativ, skape og produsere. Arbeidsplassen er også en arena for personlig utvikling og læring, og gir mulighet til å utvikle vennskap med andre mennesker.
Ordinært arbeid: Aktuell forskning
Det generelle bildet som norsk og internasjonal forskning tegner, er at funksjonshemmede generelt har vanskeligheter med å få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Utviklingshemmede er en av de gruppene med størst vansker i så måte. Bildet er likevel ikke entydig. Forskning og erfaringer fra Norge og andre land viser mange muligheter for å skape arbeidsmiljøer og oppgaver som også inkluderer utviklingshemmede, og miljøer som gjør deres tilstedeværelse og innsats meningsfylt og produktivt, både for arbeidsgiverne, kollegaene og dem selv.
Når det gjelder funksjonshemmedes yrkesdeltakelse, viser tallene relativt store forskjeller. Analysene fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2002 til 2007, viser også at situasjonen er ganske stabil (Olsen og Van 2007). En betydelig lavere andel funksjonshemmede er i inntektsgivende arbeid, sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen generelt, henholdsvis 45 prosent mot 75 prosent i befolkningen generelt i 2007. Dette, til tross for at arbeidsledigheten har gått ned i denne perioden. Blant funksjonshemmede er det en større andel som er i deltidsstillinger, henholdsvis 48 prosent mot 27 prosent i befolkningen generelt i 2007. Denne andelen er noe økende, og er særlig høy blant funksjonshemmede kvinner. I andre kvartal 2007 oppga 78.000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet at de gjerne skulle hatt jobb, og til sammen 41.000 funksjonshemmede i arbeidslivet oppga å kunne arbeide mer med bedre tilrettelegging.
En oppsummering av norsk og internasjonal kunnskap og forskning om funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet, gjennomført av Cecilie Anvik m.fl. (2007), viste at overgangen mellom utdanning og arbeid er en særlig viktig fase. Både skolen og NAV har ansvar for å legge til rette og fordele oppgaver seg imellom. Oppsummeringen viser også at bruken av ulike arbeidsmarkedstiltak i en viss utstrekning er tilfeldig, og kan i mange tilfeller brukes langt mer målrettet enn den blir i dag.
(Kilde: Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemming (NAKU)).
