Det er etter hvert blitt et stadig sterkere fokus på forhold i omgivelsene som fungerer som fysiske eller sosiale barrierer og virker funksjonshemmende på individets livsutfoldelse.Funksjonshemmedes egne organisasjoner har lansert det som kalles «den sosiale modellen». Den anser at hovedårsaken til funksjonshemningen er fysiske og sosiale omgivelser som virker funksjonshemmende. Det kan være manglende heis eller tilgang til kollektivmidler og bygninger, kulturelle oppfatninger og manglende sosial integrasjon. Modellen har hatt stor innvirkning på tenkning og politikk som gjelder funksjonshemning. En stor andel av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. Risikoen for å få nedsatt funksjonsevne øker med økende alder. Samfunnet møter disse utfordringene gjennom ulike tilnærminger. Antallet som får nedsatt funksjonsevne kan reduseres ved å sette fokus på forebyggende tiltak.
Funksjonsnedsettelsene kan ha mange ulike årsaker. Dette illustreres av at det finnes over 100 forskjellige organisasjoner for funksjonshemmede i Norge, hvorav mange er diagnoseforeninger.
FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne gir uttrykk for at "funksjonshemning er et begrep i utvikling, og at funksjonshemning er et resultat av interaksjon mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og holdningsbestemte barrierer, samt barrierer i omgivelsene som hindrer dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet på lik linje med andre". Slik er det formulert i fortalen til de land som er part i konvensjonen - pkt. e).
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) definerer personer med nedsatt funksjonsevne som tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Funksjonsnedsettelse regnes for å være synonymt med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.
Definisjonene er gjengitt i ulike meldinger. I en av dem - St.meld nr 40 (2002-2003) "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer" vises det til pkt 1.5, hvor man utfyllende kan lese om funksjonshemning og nedsatt funksjonsevne. Dersom funksjonsnedsettelsen helt eller delvis ikke lar seg behandle eller rehabilitere, så vil ofte ulike kompensatoriske virkemidler benyttes. For eksempel kan briller eller høreapparat bidra til å bedre syn og hørsel. For personer med omfattende funksjonsnedsettelser vil ulike typer hjelpemidler i større eller mindre grad kunne fungere kompenserende.
En rekke tjenester skal bistå personer med nedsatt funksjonsevne til å greie dagliglivets gjøremål, for eksempel hjemmebaserte tjenester. Dette er også et kompensatorisk virkemiddel.Begrepet habilitering
Under tema hvor fokus settes på funksjonsnedsettelse, er det naturlig å trekke frem habiliteringsbegrepet. Begrepet benyttes gjerne ved omtale av prosesser hvor ulike typer tjenester og tilbud gis/formidles til personer med medfødt eller tidlig ervervet sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Brukere av habiliteringstjenester vil være barn, ungdom og voksne, hvor den tidlig ervervede skade eller sykdom i hovedsak også medfører kognitiv funksjonsnedsettelse.
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) vil kunne gi en dypere forståelse av habiliteringsbegrepet, dets målgrupper og hva habilitering innebærer per definisjon og prosess.
