Selvbestemmelse for personer med utviklingshemming
Under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets regionkonferanser våren 2012 om informasjons- og inkluderingsprogrammet for mennesker med utviklingshemming, fokuserte professor Karl Elling Ellingsen på temaet Egne eller andres valg av verdier. Selvbestemmelse og brukermedvirkning sto frem som to sentrale begrep med behov for nærmere utdypning.
Selvbestemmelse stod frem med begrunnelse i å ha kontroll over valg og beslutninger som har betydning i livet. Selvbestemmelse innebærer å ha holdninger og ferdigheter som kreves for å handle som den som "forårsaker"/treffer valg, uten uønsket påvirkning eller innblanding fra andre.
Brukermedvirkning ble knyttet til demokratiske prinsipper som representasjon i styrer, råd og utvalg. Dette begrepet har to formål:
- Ivareta retten til informasjon og bli hørt i saker som angår den enkelte.
- Bidra til at kommunene, fylkeskommunene og staten får vite hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud, og slik sett sikres mulighet til å kvalitetssikre virksomheten.
Ved å bruke begrepet brukermedvirkning om individuelle rettigheter, er det en fare for at partsrettigheter man faktisk har, og den suverenitet hvert enkelt menneske besitter, forminskes til medvirkning.
Tilsvarende kan betydningen av brukermedvirkning i demokratiske prosesser reduseres, ved at man anser brukermedvirkning som ivaretatt gjennom individuell medvirkning i saker som angår en.
Ved å være tydelig på skillet mellom de to begrepene styrkes både selvbestemmelsesretten og de demokratiske rettene som brukermedvirkning gir.
På Nasjonalt Kompetansemiljø om Utviklingshemning (NAKU) sin nettside kan du lese en utdypelse og utvidet begrunnelse knyttet til begrepet selvbestemmelse.
