Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ansvaret for regjeringens arbeid med koordinering av den samlede politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Dette ansvaret omfatter både å være pådriver i forhold til fastsatte mål, samt å koordinere regjeringens politikk på dette området. Bakgrunnen for å overføre ansvaret for koordinering av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne til BLD, er et ønske om å se mer samlet på de områdene hvor man jobber med likestilling, deltakelse og anti-diskriminering i samfunnet.
Arbeidet med å koordinere politikken for personer med nedsatt funksjonsevne er forankret i et eget statssekretærutvalg ledet av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Les mer om BLDs politikk for personer med nedsatt funksjonsevne på departementets hjemmeside.
Politiske mål og målgrupper
Barn med nedsatt funksjonsevne skal ut fra sine forutsetninger ha en barndom som gir vekst og utvikling som andre barn. Foreldre som får barn som har nedsatt funksjonsevne, skal få tilstrekkelig hjelp fra det offentlige.
Målet for tjenestetilbudet til familiene er at de skal få tjenester som er koordinert og tilpasset familienes behov slik at familiene blir i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Det er også et mål at familiene skal ha mulighet til å ta del i arbeidslivet på lik linje med andre, og at de skal kunne ha et sosialt liv utenfor familien. Familiene må sikres et økonomisk grunnlag som setter dem i stand til å ta seg av barna og leve et normalt familieliv. Målet er at alle skal få nødvendig og koordinert informasjon. Veiledning og rådgivning om hjelpetiltak og hvilke rettigheter de har er også viktig.
Les Regjeringens strategiplan for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne.
VelferdArbeid for alle er et hovedmål for Regjeringen. For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig bidrar høy sysselsetting til å forebygge fattigdom, redusere sosiale forskjeller og trygge det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt man klarer å ta i bruk arbeidskraftsressursene. Den gradvise aldringen av befolkningen innebærer at bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at regjeringen lykkes med arbeidslinja.
Det overordnede målet for arbeidslinja er å sikre høy sysselsetting, lav ledighet og lavt sykefravær. Arbeidslinja i velferdspolitikken bygger på at arbeid er et gode, og at det er best for den enkelte å forsørge seg selv ved innsats i arbeidslivet. Alle som kan, skal ha en jobb som gir en inntekt de kan leve av. For de aller fleste gir arbeid økt livskvalitet, og arbeid forebygger fattigdom.
Rettferdighet, god fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for regjeringen. Regjeringen har som mål å føre en politikk som reduserer forskjellene i samfunnet og sikrer at alle kan delta aktivt i fellesskapet med sine ressurser.
Likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Regjeringens oppgave blir å styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet. En effektiv og godt utbygd velferdsstat er også med på å sikre verdiskapningen. Målet er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve meningsfylte liv.
Les mer om Regjeringens velferdspolitikk på Arbeidsdepartementets hjemmesider.
Sosiale tjenesterKommunene skal gjennom forebyggende virksomhet, råd, veiledning, økonomisk stønad og sosiale tjenester arbeide for at den enkelte settes i stand til å klare seg selv. Kommunene er gjennom sitt ansvar for å forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte en viktig aktør i innsatsen mot fattigdom.
Arbeidsdepartementet (AD) har overordnet ansvar for lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som trådte i kraft 1. januar 2010 og som erstatter bestemmelser i sosialtjenesteloven om økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og midlertidig husvære. AD har også et overordnet ansvar for økonomisk rådgivning i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for sosialtjenesteloven fra 1991. Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar oppgaver knyttet til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Les mer om sosiale tjenester på Arbeidsdepartementet sine hjemmesider.
Ny uførereform - Prop. 130 L (2010 – 2011)I proposisjonen til Stortinget legger Arbeidsdepartementet fram forslag til endringer i lov om folketrygd (1997). Forslagene gjelder nye regler for uføretrygd og nye regler for alderspensjon til personer som har mottatt uførepensjon eller ny uføretrygd. Forslagene i proposisjonen er dels en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Uførereformen er også et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.
Målet med de offentlige trygde- og stønadsordningene er å gi økonomisk trygghet, utjevne inntekt og bidra til hjelp til selvhjelp. Etter alderspensjon er uførepensjonen den trygdeytelsen som flest mottar. Regjeringens forslag i denne proposisjonen menes å kunne styrke folketrygdens ytelser til uføre. Samfunnet skal ta vare på dem som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. Det er et mål å satse på bedre oppfølging av den enkelte og en enklere og mer fleksibel uføretrygd.
Les mer på Arbeidsdepartementet sine hjemmesider.
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen for øvrig. Rådet skal gi offentlige myndigheter råd om utformingen og gjennomføringen av politikken for funksjonshemmede på alle samfunnets områder.
Kunnskap og kompetanse: Rådet mener blant annet at forskning og kunnskapsinnhenting om funksjonshemmedes levekår må styrkes og systematiseres. Dette er helt nødvendig for å kunne se resultater av lovgivning og reformer finne hvor problemene ligger, hva de bunner i og utvikle bedre løsninger. Les mer om dette på SRLFs hjemmeside.
Sektoransvarsprinsippet
Sektoransvarsprinsippet er en grunnleggende strategi som brukes i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Prinsippet innebærer at det er de vanlige instanser i samfunnet som skal gi og finansiere tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne på lik linje med den øvrige befolkningen. En hver enkelt sektor og hvert tjenesteområde skal ha et førstehånds ansvar for å realisere målene. Det er de samme instansene som, ved behov, skal supplere med særskilte ordninger dersom de ordinære ordningene ikke er tilstrekkelige. Hver samfunnssektor må utformes og virke på en slik måte at tiltak og tjenester gjøres tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.
Statsbudsjettet 2013
Regjeringen la med Statsbusjettet for 2013 frem et budsjett som berører funksjonshemmede på flere områder:
- 33 millioner til arbeids- og utdanningsreiser: Funksjonshemmede skal komme enklere til og fra jobb og skole. Regjeringen foreslår at arbeids- og utdanningsreiser blir en permanent, landsdekkende ordning, med økt budsjettramme på 33 millioner. Ordningen med Arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne ikke mister muligheten til å være i arbeid eller utdanning på grunn av manglende transporttilbud.
- Ingen bedring på FLIRT-stasjoner: På tross av stor satsing på samferdsel og jernbane i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, viser Regjeringen liten vilje til målrettet satsing på universell utforming av FLIRT-stasjonene. Kravet om å oppgradere de togstasjoner som trafikkeres av FLIRT-toget, er ikke innfridd i forslag til budsjett for 2013.
- BPA - på stedet hvil: Det har gått snart et år siden Helsedirektoratets rapport om kriterier for en individuell rett til BPA var ute på høring. Da Stortinget i 2011 anmodet regjeringen om å legge frem et forslag om rettighetsfesting av BPA, ga de klart utrykk for at dette måtte skje «raskt». Det var derfor forventet at statsbudsjettet fra HOD ville si noe mer konkret om lovforslaget til BPA, men det gjøres altså ikke.
- Oppgradering av skolebygg utsettes på nytt: Regjeringen har heller ikke i år øremerket midler til oppgradering av eksisterende bygg. Det til tross for at Plan og bygningsloven åpner for forskrifter med tidsfrister for oppgradering av spesielle kategorier bygg, og at det flere ganger har vært sagt at skolebygg skulle ha førsteprioritet i forhold til å lage slike forskrifter. Når det ikke er satt av midler til oppgradering, gir det klare signaler om at det ikke kan forventes tidsfrister eller tilgjengelige skolebygg med det første.
- Gir og tar på hjelpemiddelområdet: Etter flere betente saker der barn og unge sto uten et transporttilbud på grunn av altfor strenge tildelingskriterier for å få gruppe 2-bil, ble reglene myket opp 1. januar 2012. Da ble det åpnet for at personer under 18 år med sterkt redusert gangfunksjon i enkelte tilfeller kunne få gruppe 2-bil. Regjeringens forslag til statsbudsjett åpner opp for at denne utvidelsen også skal kunne gjelde personer over 18 år. Når det gjelder hjelpemiddelområdet for øvrig, er det lite nytt i årets forslag til statsbudsjett. Her er ingen kuttforslag, men regjeringen signaliserer tydelig at det arbeides med å følge opp forslagene fra Holteutvalgets utredning NOU 2010:5, og at de vil «på egnet måte komme tilbake til eventuelle forslag når det er konkludert.» Holteutvalgets forslag møtte massiv motstand i høringsrunden, og det reageres på at Regjeringen likevel velger å gå videre med forslagene.
