Habilitering og rehabilitering forstås som «avgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet».
St. meld. 21 (1998- 99) "Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk"
Kjernen i habiliterings- og rehabiliteringspolitikken er det enkelte menneskets livskvalitet, mestring og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Følgende elementer er sentrale i habiliterings- og rehabiliteringsprosesser:
- En rehabiliteringsprosess må planlegges og gjennomføres ut fra brukerens individuelle behov. Selv om bistand fra helsepersonell og andre yrkesgrupper er nødvendig, er den beste rehabilitering i prinsippet den brukeren selv står for.
- Planlagt og systematisk samarbeid mellom flere instanser og aktører, med et klart mål. Prosessene er tidsavgrenset. For mange pågår imidlertid en habiliterings- eller rehabiliteringsprosesser i perioder over lang tid, og for noen i perioder så lenge de lever.
Særtrykk av St.prp.nr.1 (2007 2008)kapittel 9 "Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008 - 2011"
